Dine handlinger (ditt liv) er en flekk på universets teppe.
Gjennom Albert Einsteins teorier og den moderne modellen om blokkuniverset vet vi at tiden ikke er en elv som
renner bort. Tiden er en dimensjon, akkurat som rommet. Alt du har opplevd, og alt du skal oppleve, ligger fast og uforanderlig i universets fire-dimensjonale geometri.

Barndommen din har ikke opphørt å eksistere; den
befinner seg bare på andre koordinater i romtiden. Du er barnet, den voksne og den gamle samtidig. Du er en
permanent flekk på universets teppe.

Illusjonens beskyttelse

Vår manglende evne til å se inn i fremtiden er en helt avgjørende beskyttelsesmekanismen for menneskelig erfaring.

Den virkelige lidelsen skapes sjelden av øyeblikket vi står i akkurat nå; den skapes når sinnet foretar
mentale tidsreiser i form av bekymringer for en ukjent fremtid eller sorg over en tapt fortid. Ved at fremtiden
holdes skjult og tidens pil oppleves lineær, beskyttes du fra å bære vekten av i morgen. Du møter hvert sekund i
filmen med rå, uforberedt styrke.

Den evige gjenkomst og radikal tilstedeværelse

Dersom hele livsløpet ditt eksisterer simultant i kosmos, betyr det at du skal leve dette nøyaktige øyeblikket om
igjen og om igjen i all evighet. Dette fjerner ideen om jorden som en midlertidig ‘ventestasjon’ for et etterliv, slik
man ofte ser i abrahamittiske religioner. Det tvinger deg i stedet inn i en radikal tilstedeværelse nå. Siden dette spesifikke øyeblikket skal bli stående i universets for alltid, blir din oppgave å fylle det med intensiteten av ren oppmerksomhet og aksept. På den måte kan du unngå fremtidig lidelse, mens de som ligger bak deg er dine til evig. Dette er sann karma.