Spis naturlig, variert og med måte. Tygg maten godt, du er ingen slange. Velg mat som gir styrke, helse og et klart sinn. Vis respekt for alt liv, men la aldri maten bli viktigere enn visdommen den skal tjene.

Yoga-mat har blitt ett populært tema i vesten, og de fleste vestlige kommersielle Yoga-bøker inneholder råd om hva du skal spise, og hva du ikke skal spise. Men de klassiske tekstene er ovveraskende tilbakeholdende når det gjelder kostholdsregler

Det er også slik forskningen på indisk filosofi vanligvis beskriver utviklingen. Mange av de konkrete matreglene som forbindes med “yoga-mat” er utviklet senere, gjennom tradisjoner som hatha-yoga, ayurveda og ulike religiøse retninger, snarere enn i de eldste filosofiske tekstene.

Bhagavad Gita

Den mest kjente passasjen er kapittel 17, hvor maten deles inn etter de tre gunaene:

• Sattvisk mat fremmer klarhet, ro, helse og vitalitet.
• Rajasisk mat beskrives som svært bitter, sur, salt, sterk, het eller skarp, og sies å stimulere rastløshet.
• Tamasisk mat beskrives som gammel, bedervet, smakløs eller uren, og sies å fremme treghet.

Men legg merke til hva Krishna ikke gjør. Han gir ingen detaljert liste over tillatte og forbudte matvarer. Han sier ikke: “Du skal aldri spise hvitløk” eller “Egg er forbudt.”

Fokuset er på virkningen på sinnet, ikke på en absolutt matkatalog.

Yoga Sutra

Hos Patanjali blir dette enda tydeligere.

Det finnes faktisk nesten ingen konkrete kostholdsråd i Yoga Sutraene. Patanjali nevner verken vegetarisme, hvitløk, løk, chili eller lignende.

Han er opptatt av:

• yama og niyama (etisk disiplin)
• meditasjon
• konsentrasjon
• hvordan sinnet fungerer

Kosthold omtales bare indirekte gjennom idealet om moderasjon og selvdisiplin.

Moderasjon går igjen

Man skal ikke fylle opp magen.

Det passer godt med Gitaens generelle budskap. I kapittel 6 sier Krishna at yoga ikke lykkes for den som:

• spiser for mye,
• spiser for lite,
• sover for mye,
• eller sover for lite.

Det er et svært jordnært råd. Balanse er viktigere enn askese.

Gunaene ble senere konkretisert

Her oppstår vår senere tids forvirring:

De tre gunaene er opprinnelig en psykologisk og kosmologisk modell:

• sattva = klarhet
• rajas = aktivitet og begjær
• tamas = treghet og uvitenhet

Senere begynte mange tradisjoner å klassifisere stadig flere matvarer inn i disse kategoriene.

For eksempel finner man påstander som:

• hvitløk er rajasisk
• løk er tamasisk
• sopp er tamasisk
• chili er rajasisk

Problemet er at disse listene varierer betydelig mellom tradisjoner. Det finnes ingen autoritativ liste i Bhagavad Gita eller Yoga Sutraene.

Et moderne eksempel

Ta hvitløk.

I mange yogamiljøer fremstilles den som nærmest uforenlig med åndelig utvikling.

Samtidig viser moderne ernæringsforskning at hvitløk kan ha flere gunstige helseeffekter, blant annet på hjerte- og karsystemet.

Det betyr ikke at de gamle tok “feil”. De vurderte mat ut fra et annet formål: hvordan påvirker den meditasjon, konsentrasjon og sinnstilstand? Moderne ernæringsvitenskap vurderer den først og fremst ut fra fysiologi og sykdomsrisiko.

Det er to forskjellige spørsmål.

Min lesning

Jeg synes den røde tråden i både Bhagavad Gita og Yoga Sutraene er langt mer prinsipiell enn mange moderne yogabøker gir inntrykk av.

Den kunne oppsummeres slik:

• Spis slik at kroppen fungerer godt.
• Spis slik at sinnet blir rolig og klart.
• Unngå både overspising og overdreven askese.
• Ikke gjør maten til et nytt objekt for besettelse, en felle for mange faller i.

Det siste passer egentlig veldig godt med resten av Gitaen. Hvis hele boken handler om å frigjøre seg fra bindinger, ville det vært litt paradoksalt om Krishna samtidig gjorde mennesket besatt av detaljerte lister over “riktig” og “gal” mat.

Derfor tror jeg også man bør være varsom med å lese senere yogiske kostholdstradisjoner tilbake inn i de eldste tekstene. De kan være verdifulle innenfor sine egne tradisjoner, men de er ikke nødvendigvis det Bhagavad Gita eller Yoga Sutraene faktisk sier.

Hva med kjøtt?

Ahimsa (ikke-vold eller ikke-skade) kan brukes som et argument mot kjøttspising. Men det er ikke det eneste mulige argumentet innen indisk filosofi, og det er slett ikke et argument som alle filosofiske tradisjoner ville akseptert.

Bhagavad Gita er mer nyansert enn mange tror

Det er lett å glemme at hele Bhagavad Gita foregår på en slagmark.

Krishna sier ikke til Arjuna:

“Unngå all vold.”

Han sier snarere:

“Handle rett, uten egoisme og uten binding til resultatet.”

Det er en viktig forskjell.

Hvis Gitaens budskap var et absolutt forbud mot å ta liv, ville hele fortellingen bryte sammen. Krishna oppfordrer tross alt Arjuna til å kjempe, selv om det innebærer å drepe mennesker.

Det betyr ikke at Gita er “pro-vold”, men at den ikke opererer med et absolutt prinsipp om aldri å skade noe levende.

Taoismen ville trolig nærmet seg spørsmålet annerledes

Jeg tror du peker på noe vesentlig når du nevner taoismen.

I taoismen er spørsmålet ofte ikke:

“Er dette moralsk tillatt?”

men heller:

“Er dette i samsvar med naturens gang?”

Hvis mennesket er et altetende dyr, er det ikke nødvendigvis unaturlig å spise kjøtt.

Laozi er generelt lite opptatt av detaljerte leveregler. Han er mer opptatt av å unngå overdrevenhet, tvang og kunstighet.

Ahimsa er heller ikke absolutt

Dette er kanskje den viktigste observasjonen.

Selv om ahimsa er et sentralt ideal, er det nesten umulig å leve uten å ta liv.

Når du:

• dyrker korn,
• pløyer jord,
• høster,
• bygger hus,
• kjører bil,

dør det utallige dyr, insekter og mikroorganismer.

Derfor har mange indiske filosofer forstått ahimsa som et ideal om å minimere unødig lidelse, ikke som en bokstavelig mulighet til aldri å skade noe levende.

Man kunne derfor tenke seg en taoist som sier:

Spis enkelt. Ikke fråts. Ikke drep unødvendig. Men ikke gjør maten til et ideologisk prosjekt.

Det ville vært ganske i tråd med taoismens ånd.

Måltidsfrekvens:

Det finnes ikke sterke bevis for at:

• seks små måltider er overlegent,
• eller ett stort måltid er overlegent,

så lenge:

• energiinntaket passer,
• proteininntaket er tilstrekkelig,
• vekten er stabil,
• og personen trives.

Måltidsfrekvens ser ut til å være langt mindre viktig enn kostholdets kvalitet.

Selv spiser jeg tre måltider om dagen (litt yogurt til frokost, eller kroppen trenger mer; kanskje en brødskive eller to. Deretter en variert lunch kl 11, og middag kl 17. Deretter “faster” jeg i 14 timer, men ikke som noe absolutt. Blir jeg sulten om kvelden, så spiser jeg. Men saken er at jeg gjerne ikke blir det).

Ha en rytme, men ikke et fengsel. Spis når kroppen trenger det. La fordøyelsen få pauser. Nyt mat når anledningen byr seg. Og la ikke kostholdet bli en større bekymring enn helsen det skal fremme.

Mindfull Eating

I buddhistisk mindfulness finnes det en praksis hvor man betrakter maten med oppmerksomhet og takknemlighet.

Ikke fordi maten skal deles inn i “ren” og “uren”, men fordi automatikken brytes.

Du går fra:

“Jeg spiser.”

til:

“Jeg legger merke til at jeg spiser.”

Det er en enorm forskjell.

Taoismen

Taoismen ville kanskje formulert det annerledes.

Den ville ikke nødvendigvis snakket om oppmerksomhet, men om nærhet til naturen.

En fisk du selv har fanget, eller epler fra egen hage, representerer et kortere forhold mellom deg og naturen.

Det betyr ikke at alt industrielt er galt.

Men avstanden mellom mennesket og maten blir større.

Spinoza

Selv Spinoza kan trekkes inn.

Han er opptatt av å forstå årsakene til våre handlinger.

Hvis du spiser den prosesserte pølsen fordi reklame, vane, stress og bekvemmelighet styrer deg, handler du kanskje mindre fritt enn du tror.

Hvis du velger den fordi du faktisk ønsker den etter å ha reflektert, er det noe annet.

Friheten ligger ikke nødvendigvis i hva du spiser, men i om du forstår hvorfor.

Moderne forskning peker litt i samme retning

Det finnes en del forskning på “mindful eating”.

Den viser ikke at mindfulness automatisk gjør mennesker vegetarianere eller får dem til å spise perfekt.

Men den ser ut til å kunne:

• redusere overspising,
• gjøre det lettere å kjenne metthet,
• redusere impulsiv spising,
• gjøre mennesker mer oppmerksomme på smak og kvalitet.

Det er egentlig ganske logisk.

Hvis du spiser langsommere og med oppmerksomhet, blir det vanskeligere å spise på autopilot.

Kanskje handler det ikke bare om mindfulness.

Kanskje handler det om forbindelse.

En tomat fra egen hage er ikke bare en tomat.

Du kjenner:

• jorden,
• sommeren,
• arbeidet,
• ventingen,
• gleden ved innhøstingen.

Da blir maten nesten en fortelling.

En anonym industrivare mangler ofte denne forbindelsen.

Oppsummert kostholdsråd:

Spis variert, enkelt og med måte. Spis sakte og tygg maten godt. Ikke snakk mens du spiser. Vær bevisst. Velg mat som holder kroppen sunn og sinnet klart. Unngå fråtsing, avhengighet og besettelse. Vis respekt for livet, men gjør ikke maten til religion. Ikke spis for lite. Ikke spis for mye. Gi magen hvile. Spis kjøtt om du føler det er rett, men det bør det skje med bevissthet, måtehold og respekt, ikke tankeløst.

Spis naturlig, variert og med måte. Velg mat som gir styrke, helse og et klart sinn. Vis respekt for alt liv, men la aldri maten bli viktigere enn visdommen den skal tjene.